Spetakkel Paroles de "Bror"

[Vers 1]
Eg husker 1995, det var seint og eg kom hjem
Ka hadde skjedd, alle der var redd
Eg bruker disse linjer til å forklare mine tanker
Se på dette hjertet mot himmelen banker
For eg vanker, i denne floden av minner
Dypt inni sjelen, bror der du skinner
Eg finner mine venner og min mor
Men kor è du kjære bror, jo i himmelen du bor
En sønn uten like, måtte jo vike
For døden ble hard, har aldri hatt en far
Som kunne lære å gi svar på alle ting som du bar
Tar og tar disse minner og sorger
Mennesker bygger jo opp sine borger
Beskytter sitt hjerte mot all slags smerte
Tankene, et liv utpå tverket
Å leve på toppen vil sette sitt merke
Du blir sviktet, historier diktet
Om godhet og samhold bånd som ble knyttet
Når du stadig lenger mot grensen ble flyttet
Vil aldri få vite ka hensikten var
At du kjære bror opp til Gud ville dra

[Vers 2]
En og tyve år markerte slutten på et liv Meldingen om døden gjorde menneskene stiv
Som stukket med kniv, hvert liv ble forvandlet
Når du her fra jorden til himmelen vandret
Eg vil berette en saga om broren
Som brukte sin sjel for å vinnet et slag
Men ble brått forrådt av sitt såkalte lag
En jævla kjerne, uten sitt hjerte og lojalitet
Som ikje ville se at med livet du slet
Din tid no var kommet, når døden deg bet
Eg vet at du ville så gjerne få takke
Alle dine venner som beskyttet din nakke
Blikket begynte å flakke, du visste det var slutt
Men til deg kjære bror, av mitt liv eg gjør salutt (gjør salutt)

[Vers 3]
1979, far fant egen sti
1995, bror ble hentet hjem
På Gud sin befaling med din sjel som betaling
Randt livet ut som blodfarget maling
Livet tok slutt, de sa erfaring gjør stor
Ka faen hjelper det, eg mistet min bror