Da jeg var liten kunne jeg bli fryktelig sjenert
Angsten for å være dum ble tidlig etablert
Jeg tenkte andre barn var laget av noe normalt
Mens mor og far med meg var enige om å lage noe originalt
Jeg var et lite romvesen som ingen lignet på
At mye ble så pinlig kunne bare jeg forstå
Jeg kunne gjerne tåle at jеg var litt spesiell
Hvis jeg vistе menneskene noe som jeg fant på selv
Men det var kun en følelse
Den va'kke alltid til stede
Livet er jo en prøvelse
Man tror man står helt alene
Men det er ikke sant
Men håret mitt var kjempelangt og mange trodde at
Jeg var en liten pike og det hendte mye rart
En slalomjente som jeg traff i heisen spurte meg
Om jeg hadde sett noen kjekke gutter stå i bakken på min vei
Da syntes jeg at det var flaut å si at jeg var gutt
Jeg sa det var så tåkete og vanskelig å se
Jeg visste jeg var kjemperar, jeg ble ikke deprimert
Jeg ville bare slippe å vise henne at jeg var sjenert
Men det var kun en følelse
Den va'kke alltid til stede
Livet er jo en prøvelse
Man tror man står helt alene
Men det er ikke sant
Man kan jo si at slik det ble så gikk det veldig bra
Å være annerledes det har jeg dratt nytte av
Men likevel så må jeg si det hender likevel
At det dukker opp en gutt i meg som er litt for spesiell
Men det er kun en følelse
Den er sjelden til stede
Livet er jo en prøvelse
Kan tro man er helt alene
Det er kun en følelse
Den er sjelden til stede
Livet er jo en prøvelse
Kan tro man er helt alene
Men det er ikke sant
(Det er ikke sant altså)
(Det er rett og slett bare noe man innbiller seg)